Tatoveringskunst--Europakommisjonen bekymret for effekten av tatoveringsblekk

Europakommisjonen bekymret for effekten av tatoveringsblekk

europeisk

Brussel har til hensikt å sette sitt preg på tatoveringsverdenen. Hvis du skal tatovere, bryr du deg sannsynligvis mest om designens kvalitet, så vel som hvor mye det vil skade deg. EU -kommisjonen er imidlertid mer bekymret nylig over de potensielle helseeffektene av å bli et menneskelig lerret.

For øyeblikket er det ingen EU-standarder for hva en tatovør kan injisere i huden. Fargestoffer må tilfredsstille noen strenge sikkerhetsforskrifter hvis de brukes i kosmetikk eller tekstiler - men det er ingen slike offisielle barrierer hvis de brukes i en tatoveringssalong.

ECHA eller European Chemicals Agency mener at for kundens sikkerhet må det endres.

europeisk

Regulering kommer imidlertid til å vise seg vanskelig. Bransjen er fragmentert, med mange små operatører. Og leverandører lager vanligvis noen pigmenter til andre formål som er valgt av kunstnere som tatoveringsblekk.

Videre er forskningen som ligger til grunn for bekymringene for helse ikke entydig. Selv om noen av stoffene som finnes i tatoveringsblekk ble vist å være kreftfremkallende, var det ingen studier som direkte testet sammenhengen mellom tatoveringer og kreft hos mennesker.

I fjor ba Kommisjonen ECHA om å undersøke stoffene i blekkene som brukes og å avgjøre om de er sikre å injisere under huden, å gjøre status over kjemikaliene som brukes i tatovering, samt den potensielle risikoen de utgjør .

På slutten av fjoråret offentliggjorde ECHA resultatene, som sa at den største kjemiske begrensningen som noensinne ble foreslått angående omfang, involverte mer enn 4000 kjemikalier, samt løpende til 5000 sider. De vitenskapelige komiteene til ECHA kommer til å sende forslaget til Kommisjonen senere i 2018, som vil ha tre måneder på seg til å vedta det.

  • Blekkets opprinnelse.

Merking kan være inkonsekvent, mens noen av tatoveringsblekkene viser en liste over ingredienser og et produksjonsland, mens andre ikke er det. Kunstnernes største bekymring er ofte om fargestoffene kommer til å forbli levende over tid.

Blekket i seg selv er generelt ikke produsenter, spesielt for tatovering. Selv med om lag 12% av europeerne som har tatoveringer, er markedet ganske lite. Vanligvis er pigmentene som finnes i tatoveringsblekk laget for utendørs bruk i noen produkter som tekstiler, biler og plast.

En av de største kjemikalieprodusentene i Europa, BASF, uttalte at den har en mangeårig politikk som går mer enn tretti år tilbake, om ikke å selge produktene sine direkte eller indirekte til et selskap som skal bruke disse produktene i tatoveringer. De som jobber med tatoveringsblekk sier imidlertid at dette skjer uansett, til tross for råd fra selskapet.

Selv om det ikke er noen EU-regler for tatoveringsblekk, er det syv land, inkludert Sverige, Belgia og Spania, som i ulik grad har implementert en resolusjon som ble vedtatt i 2003 av Europarådet og oppdaterte fem år etter det. Den fastsatte at tatoveringsblekk må overholde minimumskravene for kosmetikkprodukter, så vel som matvarer, og utelukker bruk av noen av kjemikaliene. Implementeringen av slike regler var imidlertid en fiasko.

En studie utført i Sverige i år har funnet at 12 av 34 tatoveringsblekk i landets markeder fortsatt inneholdt noen forbudte stoffer eller for høye mengder forurensninger.

Det som ville løse problemet er etableringen av et bredt regelverk i EU.

  • Bekymringer for helsen vår.

Et grunnleggende spørsmål er om tatoveringsblekk forårsaker kreft.

Mens mer enn 60% av kjemikaliene i tatoveringsblekk er azo-pigmenter, som er en type forbindelse som etter injeksjon kan bryte ned gjennom UV-eksponering og spre potensielt kreftfremkallende partikler til noen andre deler av kroppen, er forbindelsen mellom slike kjemikalier i tatoveringer og kreft er ikke klare.

Det er forsket på dyr som påpekte at pigmentpartikler ble funnet i lymfeknuter og lever, og som antydet at de transporteres rundt i kroppen. Studier på mus har imidlertid ikke vist en økning i kreftrisiko etter eksponeringen.

Det var ingen epidemiologiske studier som testet den potensielle sammenhengen mellom tatoveringsblekk og kreft, men det trenger ikke å bety at de ikke skjer.

Imidlertid frykter folk at gjennomgående europeiske fagforeningsbestemmelser kommer til å drive dårlig praksis videre under jorden.

ECHA karakteriserte også kreftrisikoen som teoretisk og sa at det ikke er noen indikasjon på at kreftproblemer er en reell bekymring.

De største helseproblemene som klienter kan oppleve er allergier og hudirritasjoner, og mange i bransjen føler at de ville blitt bedre løst med noen omfattende merking på produktflasker, mer utdannelse om effekten av tatoveringer, samt etablering av standarder for hygiene og sterilitet.

Kommentarer